{"id":885,"date":"2017-03-28T15:50:06","date_gmt":"2017-03-28T13:50:06","guid":{"rendered":"http:\/\/beta.ctrlaqua.no\/?page_id=885\/"},"modified":"2022-06-21T10:02:18","modified_gmt":"2022-06-21T08:02:18","slug":"definisjoner","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/om-ctrlaqua\/definisjoner\/","title":{"rendered":"Definisjoner"},"content":{"rendered":"<h2>Laks<\/h2>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-81 alignright\" src=\"https:\/\/ctrlaqua.no\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2015\/05\/laks-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/>Laksen vi produserer og forsker p\u00e5 i Norge, er atlanterhavslaks.<\/p>\n<p>Postsmoltstadiet er definert som den f\u00f8rste perioden etter at laksen har g\u00e5tt igjennom smoltifiseringen, dvs. g\u00e5tt over fra \u00e5 v\u00e6re en fisk som er tilpasset ferskvann, til en laks som har utviklet sj\u00f8vannstoleranse. Hvor stor laksen kan v\u00e6re f\u00f8r den slutter \u00e5 v\u00e6re postsmolt, er ikke klart definert. Men i CtrlAQUA bruker vi betegnelsen postsmolt opp til \u00e9n kilo.<\/p>\n<h2>Forskning<\/h2>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-75 alignright\" src=\"https:\/\/ctrlaqua.no\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2015\/05\/forskning-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/>Gjennom forskning p\u00e5 laks ved CtrlAQUA arbeider vi sammen mot et felles m\u00e5l. Vi utvikler teknologiske og biologiske innovasjoner som kan gj\u00f8re lukkede oppdrettssystemer (CCS) til en p\u00e5litelig og \u00f8konomisk levedyktig teknologi.<\/p>\n<p>Vi konsentrere oss om strategiske deler av produksjonssyklusen for atlanterhavslaks, f.eks. postsmoltstadiet.<\/p>\n<h2>Lukkede systemer p\u00e5 land<\/h2>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-59 alignright\" src=\"https:\/\/ctrlaqua.no\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2015\/05\/maerder-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/>Lukkede oppdrettssystemer p\u00e5 land baserer seg i stadig st\u00f8rre grad p\u00e5 resirkuleringssystemer (RAS) som behandler og resirkulerer opptil 99,9\u00a0% av vannet.<\/p>\n<p>Slike anlegg har bare minimal direkte hydraulisk forbindelse med omgivelsene og kan fange opp over 98\u00a0% av fiskeavfallet. Med resirkuleringssystemer f\u00e5r man mye bedre kontroll over oppdrettsmilj\u00f8et enn man f\u00e5r med merder i sj\u00f8en, man kan unng\u00e5 lakselus, og man kan gjenvinne n\u00e6ringsstoffer.<\/p>\n<p>I Norge har landbasert smoltproduksjon i resirkuleringssystemer vokst betydelig, og det er stor interesse ogs\u00e5 for postsmoltproduksjon i slike systemer.<\/p>\n<h2>Semilukkede systemer i sj\u00f8<\/h2>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-85 alignright\" src=\"https:\/\/ctrlaqua.no\/wp-content\/uploads\/sites\/21\/2015\/05\/lukket-anlegg-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/>Det utvikles ogs\u00e5 teknologi for semilukkede systemer i sj\u00f8 (S-CCS), som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kontrollere og redusere interaksjonen mellom oppdrettsfisk og det ytre milj\u00f8et.<\/p>\n<p>Felles for plattformene som har blitt utviklet, er at vannet som brukes, pumpes opp fra dypet (20\u201350\u00a0m under havflaten), slik at man oppn\u00e5r en stabil vannkvalitet og unng\u00e5r patogener og parasitter, som befinner seg n\u00e6r overflaten.<\/p>\n<p>De semilukkede systemene kan deles inn i tre typer: semilukkede systemer med stive vegger, semilukkede systemer med b\u00f8yelige vegger og lengdestr\u00f8msrenner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Laks Laksen vi produserer og forsker p\u00e5 i Norge, er atlanterhavslaks. Postsmoltstadiet er definert som den f\u00f8rste perioden etter at laksen har g\u00e5tt igjennom smoltifiseringen, dvs. g\u00e5tt over fra \u00e5 v\u00e6re en fisk som er tilpasset ferskvann, til en laks som har utviklet sj\u00f8vannstoleranse. Hvor stor laksen kan v\u00e6re f\u00f8r den slutter \u00e5 v\u00e6re postsmolt, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":883,"menu_order":7,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-885","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/885","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=885"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/885\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5271,"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/885\/revisions\/5271"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/883"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ctrlaqua.no\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=885"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}